Dead end street

Når en ikke lenger føler luften i lungene. Dunkene i brystet. Ilingen ut langs fingertuppene. Jeg veit ærlig talt ikke hvordan man griper an en slik situasjon. Skal man løpe naken igjennom gatene. Kaste steiner på de som ikke lenger kan se. Se det som egentlig betyr alt som noen gang kan finne på å fly raskt forbi hodet. Hjernen. Det en ikke klarer å oppfatte før det er forseint. Det er mange som haster forbi. Ikke hører de. Ikke følger de med. "Se", sier jeg. Kan dere ikke se det som pirker dere på nesen. Det er øyne som glir forbi i underbevisstheten. Alle øynene en var for travelt oppatt med å skyve unna. Alle luktene en ikke rakk å kjenne før de gled stille forbi. Blir jeg noen gang slik. Slå meg til jeg blir både gul og blå. Rist meg i filebiter. Det er min største frykt.

My iron lung

Jeg vil tilbake...

Controlled paranoia

Jeg savner å danse og drikke øl sene sommerkvelder

You're all fools

Jeg blir redd for å sove. Det snører seg i hodet og lungene fylles av alt som har ligget på skuldrene mine. Jeg lukter ingenting. Hører ingenting. Ser ingenting. Armene løsner og forsvinner ut vinduet sammen med fregnene jeg aldri fikk. Rommet blir større og beina mine ligger tre meter nedenfor resten av kroppen. Fra nå av slutter jeg å legge meg.

The kindness of strangers

Nå har jeg kjørt til hytta, vært der to dager og kjørt hjem igjen. (les: JEG har kjørt) Det er litt godt å koble av og bare ligge i den gamle senga og lese bok etter bok. (Sjøl om det var litt nedtur at der pissregna og planene mine om å lese i sola og bli neger gikk litt til helvete.) I morra skal jeg jobbe fra 4 og på fredag reiser jeg til Oslo sammen med Erik for å se New York Dolls. Det blir forhåpentligvis en høydare. I allefall hvis været bestemmer seg for å være litt mere på min side enn det har vært de siste dagene.

JEG STO PÅ TEORIPRØVEN!

Du kan aldri

Hva gjør man når ting ikke lenger henger sammen. Øynene glir ut av fokus og håret faller av, ett hårstrå av gangen. Til slutt blir jeg skallet. Som en gammel mann. Skallet og naken ser jeg meg selv inn i øynene og tenker at dette er meg. Men av og til er det ikke det. Jeg glir unna. Flakker med blikket og gisper etter luft.

Det er så mange her inne at jeg har blitt en hel gjeng

Riot Squad

Jeg er så sliten at beina mine snart søker om skilsmisse grunnet mishandling og hjernen min smelter. Det tar på å jobbe når man egentlig skal ha ferie og spesielt når arbeidsplassen som regel holder rund 35 varmegrader. Sove, spise jobbe, spise, sove. Men fra tirsdag i neste uke har jeg heldigvis fri en liten stund, og så skal jeg se New York Dolls i Oslo den 24 juli. Men best av alt blir det likevel når jeg tar med meg min bedre halvdel til England for å drikke øl i sola på festival.


+

= sant

Little miss pipedream

Vil du bli med til steder der hendene er flettet sammen som en kurv med mormors strikkegarn og øynene er blanke og fulle av fisker i alle regnbuens farger. Steder der hårene på armene reiser seg i begeistring over alt du ser og vepsene aldri stikker, men maler vann og andre ting som sildrer på halsen din. Dit drar jeg nå, med ingenting i kofferten, den er bare til pynt.

Lost in the post

Tankene flyter som visne løv i en sølepytt og sniker seg inn bak ørene for å vente på det riktige øyeblikket. Mennesker visner også litt når de plutselig tar på seg nye sko uten å vite at de egentlig ikke tilhører dem. De traver rundt i dem som ville elefanter og tråkker ihjel alt som en gang var. Da kan det være godt å ha en liten eske man kan krype inn i og føle øynene dunke og neglene skjelve. En eske laget av silkepapir, slik at man såvidt kan skimte siluetten av verden utenfor. Av bein i for trange sko med bukser av tørt gress og sommerfuglvinger. De flyr ikke lenger, de har blitt en del av usikkerheten og forfengeligheten til de med grumsete øyne og fargeløse framtredener. Jeg kommer ikke ut før noen virkelig vil det. Ikke bare litt, det hjelper ikke. Av og til smaker alt godt vondt og følelsene litt som markspiste epler.

Caramel

Når sola blir til en pandabjørn og månen til en løve har man ikke noe annet valg enn å kose med hverandre til alle går hjem. En dag vil jeg være god og kjøpe små gaver til alle jeg kjenner slik at de lever lykkelige resten av sine dager, mens jeg sitter igjen som en liten beibiflodhest med minner som bølger med hvitt skum og sjiraffer i halsen. Sommerfugler i magen er ut.

Elise og Eirik ute på tur:

I loved you first...

Jeg vil du skal være her. Holde hodet mitt i hendene dine og kysse meg så hardt du kan...

I stand corrected

Denne er til ære for meg selv som fikk 6 på medieeksamen. *applaus*

Beneath the sheets of paper lies my truth

Sol og øl og bursdag med tema fra forskjellige årstall. Gjett hvilket jeg er og vinn en klem! (OMG KONKURRANSE PÅ MIN BLOGG, SE HER!!!)

Glory box

Av og til trenger man en liten pause. Ikke nødvendigvis fordi man ikke har det bra, men bare fordi man vil det. Jeg har nettopp hatt bursdag. Eller, ikke nettopp. For en uke siden, den 26. mai. Da blei jeg 18 og voksen og en dame fra banken ringte meg og sa at nå skulle de sende meg vanlig visakort og mastercard i posten. "Hva skal jeg med mastercard?" tenkte jeg da. "Nå kommer jeg til å bli gjeldsslave for resten av livet mitt." Og så har jeg kjøpt øl en gang etter det, men da spurte ikke hun i kassa om legitimasjon en gang. Kanskje det er sånn at de ser det på deg når du har fylt 18. De lærer sikkert sånt på det 590382 år lange butikkmedarbeiderstudiet. Jaja, jeg lever i allefall, og om ikke så alt for lenge er det ferie og da kommer Erik til Trondheim og så skal vi se Social Distortion og New York Dolls i Oslo og til England og så skal vi kjøre båt med Eddie på hytta. Og så blir det vel en del timer på PizzaBakeren kan jeg tenke meg.